Mellom Bolæren
Bildet ovenfor: Gutter ror inn til Kystledhytta Rønningen. I bakgrunnen; småbruket Nordre Jensesund - Foto: Oslofjorden friluftsråd
Øyidyll med tankevekkende kulturminner
Med over 1000 dekar er Mellom-Bolæren den største av Bolærne-øyene. Her finnes de største naturverdiene og de fleste av kulturminnene fra tiden før Forsvaret tok øyene i bruk til militære formål.
Mellom-Bolærens historie er lang og spennende. Store gravrøyser vitner om kultur og muligens bosetning allerede i bronsealder. Kongshavnsund var uthavn og loshavn på 1500-tallet. Øya var møteplass for distriktets adelsmenn i 1631, var bosatt fra 1645, hadde kornmagasin under Napoleonskrigene, distriktets første steinbrudd tidlig på 1800-tallet, var militært område under 1. og 2. verdenskrig og hadde en dyster periode som krigsfangeleir (dødsleir) for russiske krigsfanger i 1944/45.
Tips!
Ta med kjæresten på en øyutflukt
Blant Bolærne-øyene er Mellom Bolærne kanskje den mest spennende å besøke for den historie- og naturinteresserte. Øya har en fascinerende blanding av krigshistorie, kystkultur og vakker skjærgårdsnatur.
Et godt tips for de romantiske sjelene er å legge turen til en av øyas lune viker eller idylliske kiler. Disse skjermede stedene er perfekte for en date med piknik, der dere kan nyte både havutsikt og stillhet i vakre omgivelser. Pakk med et teppe, litt god mat og drikke, og finn en plass i le for vinden – det blir garantert en minneverdig opplevelse.
Se og gjøre
Når du besøker den lille øya Mellom Bolærne, åpner det seg en verden av opplevelser og aktiviteter.
Padleturer til Bolærne og nærliggende øyer
Grevskapets jakthytte
Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.
Eldste dokumenterte bosetning på Mellom Bolæren er fra 1657. I middelalderen var øya kirkegods, i likhet med nær halvparten av det som nå heter Vestfold. Etter reformasjonen i 1537 ble kirkegodset omgjort til krongods og Bolærøyene etter hvert tilhørende Sem kongsgård, som siden ble til Jarlsberg grevskap.
På 1700-taller vokste det fram et samfunn av fiskere, sjøfolk og loser på Mellom Bolærne. De som befolket øyene var leilendinger under grevskapet. Kvinnene stelte husdyr og de små jordlappene. Jordleien til greven ble ofte betalt i form av tjenester, fisk og østers. Greven selv bygde ferieparadiset sitt på Mellom-Bolæren.
Det var den siste greven, Peder Anker Wedel Jarlsberg, som omkring 1844 lot oppføre Grevestuen og anlegge parken rundt. Grevestuen er en av Norges eldste jakthytter og hytta regnes som Nores første “fritidsbolig”.
Øya ble ekspropriert av Forsvaret i 1916. Alle sivile måtte flytte. Under den militære perioden ble øya brukt som øvingsområde, blant annet med skytebane.
Fra 1916 til 2004 var det forsvaret som disponerte øyene, strandsitterstedene og Grevestuen. Bygningene ble benyttet til boliger for militært personell. Under krigen bodde tyske offiserer i Grevestuen.
Nøtterøy historielag fikk på slutten av 1990-tallet allernådigst lovtil av forsvaret å arrangere guidede turer på Mellom. Man ble sjokkert over forfallet på bygninger, men også på den gjengroingen av landskapet på øya.
I 2004 kjøpte Nøtterøy kommune Mellom og 40 andre øyer av forsvaret, og restaureringen av bygninger og kulturlandskap skjøt fart.
Mellem-Bolærens Venner ble stiftet i 2004, og har siden den gang jobbet iherdig med å bevare bygninger og kulturlandskap på Mellom Bolæren. Det er faktisk takket være tusenvis av dugnadstimer utført av Mellem-Bolærens Venner som ført til at bygninger på øya er pusset opp og restaurert tilbake i god stand. Det samme med rydding og skjøtsel av vegetasjon samt all hogst som er gjort på øya for å få Mellom Bolærne mer åpen og oversiktelig. Stier til attraksjoner og gravrøyser er også fornyet og forsterket.
Carl E. Paulsen skildrer i sin bok “Gamle Tønsberg” utsikten fra Grevestuen slik:
«Stemningen over hytten var så eiendommelig og vakker. Altanen vendte mot syd ut mot den store, tette naturpark av eketrær, rundt stuen var det plantet en have. Fra altanen så man sjøen gjennom trærne.»
Grevestuen, ca. 1880.
Grevestuen var opprinnelig omgitt av en vakker hage med en stor tett naturpark av gamle eiketrær. Fra altanen, som vendte mot syd, så man sjøen mellom trærne. Lorens Berg besøkte Mellom Bolærne en gang i 1920-årene. I bygdeboken skrev han følgende om den frodige vegetasjonen som ennå kjennetegner øya.
«Foruten røslyngfuruskog paa knausene har vi her den berømte skog ved Grevestuen. Om den er naturlig, tør være tvilsomt. Nu ser skogen ut som en skogpark med 20-25 meter høie furutrær, som staar ordnet i række og rad. Bunnen dækkes av et teppe av forskjellig græs. Forinden øen blev militært område, var dette sted til stadighet besøkt av Tønsberg-og Nøtterøfolk, hele sommeren igjennem, saa de nuværende forhold er i høi grad kulturpaavirket.»
- LORENS BERG
Grevestuen og parken ligger nå som en juvel i “Færder Nasjonalpark”. Økt tilgjengelighet og oppmerksomhet vil nok føre til at flere ønsker å besøke kulturskattene og ikke minst naturen på Mellom-Bolæren.
Grevestuen har ikke overnattingsmuligheter eller servering, men egner seg godt til kurs, konferanser og møter og kan ta imot ca. 25 gjester. Større festligheter kan det derfor ikke bli tale om, men som et enkelt møtested er Grevestuen en perle. Mellem-Bolærnes Venner organiserer utleien.
Solvik
Fem minutters gange fra Grevestuen ligger “Solvik” i en idyllisk bukt mot sydøst. Der hadde familien Bonde “et sted for sommeropphold!”. De var, bortsett fra øverste kammerjunker Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1821 – 1922), de eneste selveiere på øya.
Solvik (strandstedet helt til venstre) sett fra naboøya Østre Bolærne. Kongshavnsund er navnet på dette sundet mellom Østre Bolærne og Mellom Bolærne.
Solvik ligger lunt og solvendt mot sydøst syd i Kongshavnsund. Stedet skiller seg fra strandsitterstedene ved at de som bodde der var selveiere.
Stedet var en fritidseiendom for familien Bonde i Tønsberg, og var i bruk fra 1897 inntil det til familiens sorg ble ekspropriert at staten i 1916. Kystartilleriet benyttet eiendommen som bolig for sine ansatte, som blant annet arbeidet på forsvarsanleggene på Østre. Senere ble det benyttet til feriested for offiserer. Husene i Solvik ble revet en gang på 70/80-tallet. Stedet er godt dokumentert med fotografier og malerier. Den som vil vite mer kan lese i Njotarøy 1992.
Grunnmurene står der ennå, men hele området er fullstendig nedgrodd. MBV har satt i gang arbeidet med å rydde fram hustufter og frukttrær. På stedet er det også en stor, flott grunnmur i huggen stein som nok var påtenkt et tilsvarende flott bygg. Men det ble nok med drømmen. Kanskje lar den seg realisere en gang i fremtiden. Solvik er et sted hvor det er lett å drømme seg bort.
Mange kan nok sikkert tenke seg å gjenskape Solvik i fordums prakt, men må nok nøye seg med tanken i lang tid ennå.
Strandsitterstedene ved Jensesund
Ved Jensesund på øya Mellom Bolæren i Færder nasjonalpark har Mellem-Bolærens Venner satt i stand to småbruk, Nordre Jensesund og Rønningen (bildet). Her finner vi spor etter et gammelt strandsittersted – en liten bosetning med røtter tilbake til 1700- og 1800-tallet.
Strandsitterne var folk som ikke eide jord, men som livnærte seg av havet og det de kunne høste i nærområdet. De bodde ofte tett ved sjøen, i små hus eller hytter, og jobbet som fiskere, losmenn, håndverkere eller sesongarbeidere for større gårder på fastlandet.
I Jensesund vitner gamle hustufter, murer og bryggerester om denne livsformen. Her bodde det familier som hadde sitt daglige virke knyttet til fiske, småhandel og transport på sjøen. Sundet, som er smalt og skjermet, ga god havn og enkel adkomst for robåter og mindre seilskuter.
Strandsitterstedet i Jensesund er i dag et viktig kulturminne som gir et unikt innblikk i hvordan livet i skjærgården artet seg før moderniseringen av kysten tok til. Når man rusler gjennom området, kan man forestille seg lyden av hamring, lukten av fisk og tang, og barn som leker på svaberget mens båter tøffer forbi.
Et besøk i Jensesund er derfor ikke bare en naturopplevelse, men også en reise tilbake i tid – til en enklere, men hardfør hverdag langs kysten.
“Garnfiske ved Bolærne”. Tegnet av Hans Gude i juni 1854. Fra Nasjonalmuseets samling.
Hvor på Øya bodde Mons?
Den første fastboende på denne øya kan ha vært Mons Bollæren som nevnes i skattemanntallet fra 1645. Men hvor han bodde på øya vet vi ikke.
Mons Bollæren var strandsitter. Strandsitterne leide jord av en jordeier, og var samtidig selvstendige yrkesutøvere som fiskere, sjømenn, loser, sel- og hvalfangere. Kvinnene og barna stelte jorda og dyra hjemme på gården. Jordleien på Bolærne ble betalt i tjenester, fisk og østers til greven som var jordeier.
Dette er trolig det eldste av de to strandsitterstedene. Hovedhuset består av to deler. Lafteverket i den eldste delen dateres til 1700-tallet, og denne bygningsdelen er flyttet hit en gang på 1800-tallet. Kan det være stua til Jens som bodde på Jenseskjær nord i sundet?
“Ved Bolærne”. Tegnet av Hans Gude i juni 1862. Fra Nasjonalmuseets samling.
Det restaurerte strandsitterstedet i Nordre Jensesund. Foto: Svein Hermansen
Nordre Jensesund og Rønningen
NORDRE JENSESUND
Navnet “Nordre Jensesund” er funnet på. Opprinnelig er nok navnet “Rydningen”. Stedet er et typisk strandsittersted. Det er i dag fem bygninger på stedet: hovedhus, bryggerhus med redskapsbod, vedbod (kjøkken), et lite hvitt hus med ett rom og nyoppsatt sjøbod og nytt toalett. Det lille røde huset i nord inneholdt vedbod og utedo.
Vedboden er blitt kjøkken og utedoen er bevart. Det hvite huset i vest må ha fungert som et ekstra soverom, og tjener nå som vertskapsstue/ soverom for Mellem-Bolærens venner. Lengst i nord er det satt opp nytt toalett, bygget av lokale materialer.
RØNNINGEN
Det riktige navnet er ”Rydningen Vestre”, men i dagligtale, “Rønningen”. Sjømann og fisker Christian Fenger Martini (1821 – 1897) fikk forpaktningskontrakt i 1859 på byggetomt og hage. Årlig avgift til grevskapet var 5 spd.
Etterkommerne som naturlig nok bærer navnet Christiansen, føler fortsatt tilknytning til stedet, og avholder slektstevner her. Opprinnelig var det tanken at de skulle restaurere stedet, men slik er det ikke blitt. De fleste bor i Sandefjordsdistriktet.
Hovedhuset er fra 1860 i laftet tømmer. Panelt utvendig og innvendig. Sjøbu og to uthus er bygget senere på 1800-tallet. Rønningen fungerer i dag som Kystledstasjon. På loftet er det inntil 8 sengeplasser og stedet leies ut for tre dager ad gangen. Oslofjordens Friluftsråd administrerer ordningen
Bildet av blomster på slåtteeng ved skogen: Lathyrus niger – Svarterteknapp. Det ble bare funnet et individ, sammen med vårerteknapp på Mellom Bolæren i 2022 (som ny for øya). Arten har den viktigste forekomsten i Færder Nasjonalpark på Sandø (1890-2021). Bildet av sundet Kongshavnsund: Vestre Bolærens sørvestre del sett fra nordenden på Østre Bolærne.
Landskapet og naturen
Mellom Bolæren ligger nordøst i Færder nasjonalpark og utgjør den midterste og mest dominerende delen av «Bolær-ryggen». Øya er den tredje største i nasjonalparken, 104,8 hektar stor. Gjennomsnittshøyden er 16,3 meter, med høyeste punkt på 40,2 meter. Strandlinja (målt på N5-data) er 7,5 km lang.
Øya er kupert med de laveste partene på eidet og omkring og mellom buktene. Berggrunnen er bygd opp av tønsbergitt, en rød type av larvikitt (Berthelsen et al. 1996). Øya begynte å stige opp av havet for omkring 7200 år siden (Sørensen et al. 2017).
Mellom Bolæren er i hovedsak skogkledd. På ryggene er det store areal med relativt fattig furuskog, gjerne dominert av blåmose (Leucobryum glaucum), lav og tyttebær (Vaccinium vitis-idaea). Det finnes også spredte, mindre eiketrær (spesielt sommereik, Quercus robur) i denne skogen. På djupere jordsmonn, kommer det gjerne inn noe rikere skog, i hovedsak lågurtgranskog. På de laveste delene av den marine avsetningen er det arealer med edellauvskog, i stor grad dominert av lind (Tilia cordata). Enkelte store eiketrær finnes også. På de våteste stedene dominerer ask (Fraxinus excelsior) og svartor (Alnus glutinosa).
Strandlinja er hovedsakelig bygd opp av berg, gjerne svakt hellende, men stedvis er den også helt flat (i nord og øst) og svært bratt (i sørvest). I de fleste buktene er det grusstrender, men i nordvest og rundt odden i sørøst er det sandstrender. Nordbukta på eidet har finere substrat, med strandenger (saltenger) og strandsumper.
Flora
Skjærgårdens botaniske skatter
Det unike botaniske mangfoldet
Flere tidligere naturreservater og plantefredningsområder inngår i Færder nasjonalpark. Blant annet de botanisk svært verdifulle områdene på Mellom Bolærne. Fra tidlig på 1800-tallet har botanikere dratt til Mellom Bolærne for å studere de mange forskjellige plantene der.
Nedenfor refererer vi til NIBIOs rapport fra september 2024 som viser til resultatene av prodjektet;
“Identifisering av skjøtselsbehov for kulturplantenes ville slektninger på Mellom og Østre Bolæren i Færder nasjonalpark”.
Floraen i Færder nasjonalpark har blitt godt kartlagt og det er opparbeidet mye kunnskap om arter av kulturplantenes ville slektninger i området. Basert på dette har nasjonalparken blitt utpekt som et svært aktuelt område for bevaring av kulturplantenes ville slektninger in situ (Phillips, 2013).
I tidligere kartleggingsprosjekter har det det blitt identifisert hele 110 arter av ville slektninger i nasjonalparken, av de 206 som er prioritert i Norge. Over halvparten av de artene som skal prioriteres for bevaring i Norge eksisterer altså naturlig i nasjonalparken.
Bildet: Harekløver
Enga ved Nordre Jensesund har den eneste bestanden av hvitbladtistel Cirsium heterophyllum i Færder nasjonalpark.
Tidligere var det flere mindre gårdsbruk på øya, spesielt på eidet og på nordvest- og sørøstsida. Øya var eid av greven til Jarlsberg og Peder Anker Wedel Jarlsberg bygde et av de første landstedene («jakthytte») i Norge nettopp her (Grevestuen). Kulturelementer på øya er bl.a. beskrevet av Brendalsmo (1993), Higley (1993; Solvik) og Hermansen 2014; Grevestuen).
Trifolium arvense – Harekløver. Harekløver er ettårig og vokser på tørrenger og varierer dermed svært mye fra år til neste, avhengig av nedbøren på våren.
Sammen med flere omliggende øyer ble øya i 1916 ekspropriert av det norske forsvaret og Bolærne ble bygd opp som et kystfort. Mellom Bolæren ble i liten grad påvirket av forsvarsverker, utover at gårdsbrukene ble nedlagt, de siste rett før krigen, og ved utbygginga av fangeleiren («Russerleiren») under krigen - i østenden. Det norske forsvaret (kystartilleriet) brukte primært øya som et øvingsfelt, men 90 år som stengt militært område satte spor og få åpne arealer var igjen. Forsvaret trakk seg helt ut av området i 2004 og Nøtterøy kommune overtok eierskapet. I dag åpnes deler av øya opp igjen, skjøttet dels av lokale ildsjeler som slår og rydder skog og kratt, dels av sau.
Gullkløver Trifolium aureum. Den eneste kjente bestand av Gullkløver i Færder Nasjonalpark, er mellom Grevestuen og Solvik på Mellom Bolæren. «Ansvarsart» for øya.
På bakgrunn av den dokumentasjonen som finnes om landskap, kulturminner og artsrikdom på Bolærene-øyene, er det grunnlag for å kunne utarbeide en fullstendig og helhetlig forvaltningsplan for området. Denne planen må ha som mål å sikre verneverdiene, inkludert vegetasjonstyper og artsmangfold, inkludert sjeldne arter, rødlistede arter og CWR-arter.
Det er kjent botanisk informasjon fra øya tilbake til 1842 da Henrik Christian Printz besøkte øya og samlet minst fem arter. Det imidlertid mulig at Christen Smith med følge besøkte øya («Bollerøerne») allerede i 1807. Vi har botanisk informasjon fra omkring 40 besøk mellom 1842 og 2021. I tillegg har vi (O. Pedersen) drevet feltarbeid på øya i 47 dager (2012-2023), inkludert 7 dager i både 2021, 2022 og 2023.
Blant de viktigste bidragene til floraen på øya er besøkene til Hanna Resvoll-Holmsen (i 1925-26), Karen Breien (i 1931), Bjørn Strandli (1975; jf. Wexelsen & Svendsen 2000), Jan Ingar Båtvik and Odd Stabbetorp (i 1994; jf. Jensen et al. 1999), Robert Svendsen and Hans Viktor Wexelsen (i 1998-99; Wexelsen & Svendsen 2000) og Trond Grøstad et al. (i 2014; belegg i herb. O). I 2022 ble øya vegetasjonskartlagt etter NiN (Natur i Norge)-metoden, jf. Sundsbø et al. (2023).
Øya er godt undersøkt, men såpass stor at den fremdeles skjuler botaniske skatter. Totalt er 526 arter karplanter kjent fra øya, hvorav 358 (68,1 %) ble registrert i 2021, 332 (63,1 %) i 2022 og 322 (61,2 %) i 2023, totalt 418 (79,5 %) totalt.
Les mer om de ulike artene på Bolærne -> her
Biologisk mangfold
Mellom strandsonen og skogen er det godt utviklet kantkratt. Denne mosaikken er noe av det som gjør øya så verdifull for biologisk mangfold, og de ulike naturtypene må derfor sees i sammenheng.
Øya inneholder blant annet et stort antall rødlistede insekter som er tilknyttet øyas ulike naturtyper. Det finnes blant annet så mange sjeldne insekter, at øya anses å ha internasjonal verneverdi.
“Ved Grevestuen finnes den frodigste edelløvskogen og de største og eldste edelløvtrærne.”
Størst artsmangfold
Forsvarets tidligere tilstedeværelse er ikke spesielt synlig på Mellom Bolæren. Øya fungerte som øvingsfelt og hadde sparsommelig med installasjoner og bygninger. Forsvarets nesten hundre års tilstedeværelse, har holdt folk og bebyggelse unna og sørget for at dette er en av øyene i Oslofjorden, og med det også i Norge, med størst artsmangfold.
Edelløvskog
Visste du at store deler av Mellom Bolæren er dekket av edelløvskog? Karakteristiske treslag i edelløvskoger er eik, lind, hassel, alm, svartor, lønn, bøk og ask.
Edelløvskog er en av de rikeste vegetasjonstypene, med stort biologisk mangfold og høy produksjon. Edelløvskogene er levested for mange sjeldne og truede dyrearter. Det er en varmekrevende vegetasjonstype som ofte ligger i sørvendte, solrike lier.
Svalestjert (Papilio machaon)
Viktig naturtype
Selv uten fagkunnskap om insekter, vil du likevel legge merke til alle sommerfuglene, særlig på engene på øya. En annen ting du vil merke deg, er at naturtypene skifter fort.
På kyststien, som går over hele øya, skifter omgivelsene raskt fra furuskog til flotte edelløvskoger til åpne sletter. Som badegjest på Mellom Bolæren har du mange naturlige badeplasser å velge i. Strandsonen varierer mellom halveksponerte sand- og grusstrender, beskyttede bukter og svaberg rett i sjøen.
Mennesker har levd og hatt sitt virke i skjærgården de siste 3000-4000 år. Noen av de eldste sporene finner vi på Mellom Bolæren, med flere godt bevarte gravrøyser fra bronsealderen (ca. 1800-500 f. Kr.).
Furuskogen på Mellom Bolæren er relativt lite påvirket og representerer derfor en svært viktig naturtype.
Lavtliggende furuskog med innslag av gamle trær og død ved er etter hvert blitt mindre vanlig i Norge. I lavereliggende deler av øya hvor det finnes marine sedimenter tar edelløvskogen over, og stedvis finnes det grove gamle trær. Fire lokaliteter er skilt spesielt ut, men det finnes spredt edelløvskog mange steder på øya.
Ved Grevestuen finnes den frodigste edelløvskogen og de største og eldste edelløvtrærne. Lokaliteten er også registrert som et viktig viltområde for fugl. Området er avgrenset slik at det også inkluderer noe av furuskogen som ligger på de tørre knausene innimellom edelløvskogsområdene.
Enga mellom buktene midt på øya er et ganske stort område med kulturbetinget eng, kantkrattvegetasjon, strandeng og sump. I strandenga i den nordlige bukta vokser kanskje en av Norges største strandrisp-populasjoner. Området er også viktig for fugl.
Gravrøyser
Spor etter mennesker på Bolærne kan følges mer enn 3000 år tilbake. Fire ruvende gravrøyser, den ene på Ravneberget rett opp for Jensesund, kan ta pusten fra alle med interesse for historie.
På Vestre og Mellom Bolæren ligger det gravrøyser fra bronsealderen, eller kanskje de er fra jernalderen. Det skal ha vært gravrøyser på Østre Bolæren også, men de er ødelagt av den militære byggeaktiviteten. Gravrøysene er de eldste kulturminnene vi har i disse områdene. De ligger på de høyeste punktene på øya. Det pleier ikke å være bevart gravgaver i dem ettersom luft og vann har hatt fri tilgang helt siden de ble reist.
Åsrøysene er de eldste kulturminnene på Bolærne. Dette var elitens gravmonumenter. Gravrøyser ble plassert på høyder hvor de kunne ses fra lang avstand. Røysene markerte at mektige slekter holdt til i området og fungerte også som sjømerker. Havet og solens gang over himmelen ble forbundet med forflytning og reiser. Havet var kanskje også forbindelsesleddet til mytenes og dødens verden? I røysene ble det bygget en kiste av flate steinheller rundt den døde før de dekket graven med strandstein fra vannkanten. Mange av røysene ble plyndret for lenge siden. Det tyder på at de inneholdt verdifulle gjenstander som smykker eller våpen av bronse.
Spor etter mennesker på Bolærne kan følges mer enn 3000 år tilbake. Fire ruvende gravrøyser, den ene på Ravneberget rett opp for Jensesund, kan ta pusten fra alle med interesse for historie. Med en diameter på rundt 17 meter og en høyde på nærmere 3 meter er røysa på Ravneberget en av de største i Færder kommune. Røysa ble i 1867 ”udkastet” – som arkivar Nicolaysen i sin rapport fra 1869 uttrykker det – og det ble funnet to gravlegginger med kister av kantstilte stein og heller oppå. Det er også to andre gravrøyser på Mellom Bolærne, “Ingeråsen” og “Salåsen”, begge gravrøyser nordøst for Ravneberget. Sjekk kartet!
Den mørke historien
Slik som øya fremstår i dag er det lite som minner oss om hvilken tragisk historie som gjemmer seg bak dagens idylliske fasade.
Historien om hvordan sovjetiske krigsfanger ble behandlet under krigen er ganske ukjent for mange, men det er også viktig å få frem den stygge fortiden til øya.
Tyskerne etablerte en arbeidsleir her høsten 1943 for å ruste opp fortet på naboøya Østre Bolærne.
Da festningen var ferdig ble arbeidsfangene flyttet, og i stedet ble alvorlig syke fanger nå fraktet ut til denne øya i havgapet for å dø. I dag finner vi en gravplass til minne om der hvor 28 fanger lå før de ble flyttet i 1953.
Bildet ovenfor: Krigsfangeleir på Mellom Bolæren. Under andre verdenskrig opprettet tyskerne en fangeleir for russiske krigsfanger, og fangene som døde ble også begravet her. Bildet er tatt av Egil Fadum i mai 1945.
Mellom Bolæren fangeleir lå østsiden av Mellom Bolæren, den midtre av øyene Bolærne, opprettet høsten 1943 for 300 sovjetiske krigsfanger som skulle arbeide med utvidelse og forsterkning av Bolærne fort. Den var en av underleirene til Stalag 303 på Jørstadmoen ved Lillehammer.
Da disse arbeidene var ferdig ble den fra desember 1944 leir for dødssyke sovjetiske krigsfanger, som på grunn av ekstrem smittefare for tuberkulose ble mer eller mindre overlatt til seg selv under forferdelige forhold og en meget høy dødelighet.
Det skal ha vært 300 syke fanger som ble sendt til øya. Det er ikke kjent hvor mange av fangene som omkom, men den siste vinteren ble 28 sovjetiske krigsfanger gravlagt. Imidlertid ble også mange av de omkomne fangene bare lagt i fjæra og tatt av sjøen. I tillegg døde rundt 22 fanger på Tønsberg sykehus i ukene og dagene etter frigjøringen.
Leiren ble brent ned i oktober 1945. Kommandanten for leiren, Walter Lindtner, ble etter krigen dømt for krigsforbrytelser.
Krigsfangeleirene i Norge under krigen
Under andre verdenskrig var Norge en del av nazi-Tysklands «Grossraum». Et økonomisk system basert på tvangsarbeid der 20 millioner slavearbeidere, i all hovedsak fra Øst-Europa, ble tvunget til å jobbe for tyskerne.
Slavearbeiderne bygget festningsanlegg og nødvendig infrastruktur for det tredje rike.Historien om krigsfangene på Bolærne begynner i april 1940.
Nazi-Tyskland tar over festningen, et viktig punkt for å kontrollere skipsleia inn mot Oslo.
Langs hele kysten ruster tyskerne opp festningsanleggene.
I Hitlers planer om et stortysk rike er Norge strategisk viktig med sin lange kystlinje helt opp mot Sovjetunionen. Festung Norwegen skal bli et uinntagelig bolverk mot nazi-Tysklands fiender.
Men det er ikke tyskere eller nordmenn som utfører det tyngste opprustningsarbeidet. Det er soldater som er tatt til fange på Østfronten, der nazistene sloss mot Sovjetunionen.
Under andre verdenskrig jobbet ca. 100.000 sovjetiske krigsfanger som slavearbeidere på tyske anlegg i Norge.
Over hele Norge fantes det 500 fangeleire. Sett i forhold til folketallet tok Norge imot en av de største kontingentene slavearbeidere.
Sendt til Bolærne for å dø
Etter krigen ble det fortalt om forferdelige hendelser på Bolærne. Om lik som ble skjøvet ut i vannkanten. Om utmagrede menn som stavret rundt som levende døde.
I maidagene etter krigen skal likhuset på Tønsberg sykehuset ha vært så overfylt at døde krigsfanger måtte legges ut på verandaen. Men litt etter litt forsvant historiene ut av folks minne.
Den kalde krigen kom. De tre øyene ble på ny forbudt område. Et sted fylt av hemmeligheter man ikke skulle vite for mye om. Et sted der kun militært personell fikk gå i land.
Tidligere krigsgravplass på øya Mellom-Bolærne (Mellom-Bolæren). 28 sovjetiske krigsfanger ble gravlagt her. Gravene ble flyttet til Vestre gravlund i Oslo i desember 1953. Riksarkivet / Krigsgravtjenesten / Fotograf: Ukjent: RA/S-7020/D/Da/L0070: Sovjetisk krigsgravplass på Mellom-Bolærne (før 1953)
Overnatting og losji
Kystledhytta på Rønningen
Rønningen er et restaurert kystsmåbruk fra ca 1850. Øya har en en rik og variert natur, og kommunen har merket kyststi som krysser hele øya. Øya er full av spennende kulturminner. Hele øya er viktig for biologisk mangfold, og de store verneverdiene har gitt Mellom Bolæren en helt spesiell status, og er nå en del av Færder nasjonalpark.
Nyhet: Rønningen har fått et ekstra soverom med 3 sengeplasser i annekset bak låven.
Bildet ovenfor er fra spisestuen i kystledhytta Rønningen. Foto: Oslofjordens friluftsråd
Stikkord om kystledhytta Rønningen
Sandstrand rett nedenfor hytta. Foretrekker du svaberg kan du f.eks. ta en tur til Ingerkilen ca 800 meter øst for hytta, eller gå forbi brygga og og 300 meter sørover.
Essensiell informasjon om kystledhytta Rønningen
Om
Rønningen er et restaurert kystsmåbruk fra ca. 1850 som ligger på øya Mellom-Bolæren. Øya er en del av Færder nasjonalpark, og har en en rik og variert natur full av biologisk mangfold og spennende kulturminner. Kommunen har merket kyststi som krysser hele øya.
Ta med
Drikkevann
Redningsvester
Gulvklut
Bordklut
Glasshåndkle
Sengetøy (Laken, dynetrekk og putetrekk)
Toalettpapir
Kubbelys
Fyrstikker
Lommelykt
Grillkull
Tennvæske
Førstehjelpsutstyr
Fasiliteter
Flytebrygge å legge til ved nedenfor hytta, men ikke reservert plass.
Robåt ligger på øya.
Brønnvann og tank med oppsamlet takvann til vask. Drikkevann må tas med.
Vedovn. Ved kan kjøpes på stedet. Hentes i låven og betales med Vipps.
Kjæledyr ikke tillatt
Ferge og taxibåt tilgjengelig, se "kollektivt"
12V til belysning
Utedo
Gasskomfyr med stekeovn og gasskjøleskap.
Pris pr. døgn: kr. 1250,-
Hytta, området, reise
Nyttig info
-
Nøkkel. Ved bestilling får du en kvittering på e-post. Denne inneholder informasjon om hvordan du får nøkkel til hytta.
Rengjøring. Hyttene er ubetjente, gjester må selv rydde og vaske etter seg. All mat skal fjernes ved avreise.
Røyking. Det er ikke tillatt å røyke inne på kystledhyttene.
Arrangerte sammenkomster. Arrangementer for barn og unge, seminarer, kurs o.l. er velkomne. For øvrig er kystleden et friluftslivstilbud, og støy og lydanlegg er ikke ønsket på hyttene.
Friområde. Hytta ligger i et friområde som er tilgjengelig for allmenheten. Vi oppfordrer alle til å vise hensyn til hverandre.
Søppel. Søppel må tas med til land. Vi oppfordrer alle til å minimere avfall og kildesortere.
-
I første etasje er det gang med trapp opp til andre etasje, kjøkken og to stuer.
I andre etasje er det et soverom.
I annekset bak låven er det et rom med tre senger, bord og stoler.
-
Soverom 1: Andre etasje, fire senger og fire løse madrasser.
Soverom 2: Anneks, en enkeltseng og en køyeseng.
-
Kjøkken. Enkelt utstyrt kjøkken til minimum det antall hytta er beregnet for, gasskomfyr med stekeovn og gasskjøleskap. Kjeler, steikepanne, kaffekjele.
Grill. Kullgrill og bålpanne er tilgjengelig ved hytta. Ta med grillkull og tennvæske. Engangsgrill ikke tillatt.
Uteplass. Stor uteplass foran hytta med bord/benker.
Rengjøringsutstyr. Nødvendig rengjøringsutstyr finnes i hytta. Ta med kluter og håndklær.
Dyner og puter. Dyner og puter finnes i hytta. Ta med sengetøy.
Toalett. Rød utedo i kort avstand fra hytta.
Vann. Det er vanligvis brønnvann i pumpa rett utenfor hytta til vaskevann, men den kan gå tom ved langvarig tørt vær. Ved hytta er det også en tank med takvann som kan brukes til vask, ellers kan vann hentes i kran på Vestre Bolærne.
Belysning. Solcelle til belysning, bruk ellers kubbelys. Ikke ladning.
Ved. Ved kan kjøpes med Vipps, ligger i lite rom i låven (nærmest hytta). Ovnen må tømmes for aske før bruk.
Trillebår. Trillebår til bagasje står bak toalett nede ved brygga.
-
Brannsikkerhet. Alle gjester har ansvar for å gjøre seg kjent med branninstruks, rømningsveier, brannslukningsutstyr og røykvarslere ved ankomst. Se også informasjon om brannsikkerhet i den enkelte hytte. Levende lys brukes med stor forsiktighet. Benytt kun utplasserte lysestaker til telys eller kubbelys.
Brannfare i naturen. Husk at det er stor brannfare i tørre perioder.
Gass. Gassutstyr brukes med stor forsiktighet. Bruksanvisninger finnes på hytta, les disse nøye før bruk.
Båt. Bruk av båt skjer på eget ansvar, og enhver gjest er selv ansvarlig for at all bruk skjer under forsvarlige forhold. Det er påbudt med godkjent flytevest i båt, husk å ta med vester.
Generelt. All ferdsel, bruk av hytta og dens utstyr skjer på eget ansvar og ifølge oppgitte retningslinjer.
-
Bade
Sandstrand rett nedenfor hytta. Ønsker du svaberg kan du f. eks. ta en tur til Ingerkilen ca. 800 meter øst for hytta, eller gå forbi brygga og gå 300 meter sørover. Det kan være mye stillehavsøsters, så det kan være lurt å bruke badesko.
Vandre
Over øya går en kyststi man bør gå om man har muligheten. Mellom-Bolæren har mange spennende ting å oppdage, blant annet gravrøyser, fangeleir og gravplass fra krigens dager, jakthytta "Grevestuen", slåtteeng og mange helt spesielle naturforekomster. Få steder i Norge har flere registrerte sommerfuglarter enn Bolærne-øyene. Ta med deg kamera og forsøk å ta bilder av så mange forskjellige arter som mulig
Padle
Skjærgården sør for Bolærne har en rekke små øyer og skjær – perfekt for padling.
Fiske
Ta deg en tur i robåten og se om det er napp i Jensesund, sundet som skiller Vestre- og Mellom-Bolæren.
Andre Forhold
Rønningen ligger i Færder nasjonalpark. Les mer om hvilke regler som gjelder for nasjonalparken.
150 meter nord for Rønningen ligger Nordre Jensesund. Møter du noen fra Mellem-Bolærens venner kan du spørre om å få en omvisning i huset – inne er det som på 1950-tallet. Les mer om Nordre Jensesund og historien til øya: Velholdt anlegg med høy bevaringsverdi (Nøtterøy historielag)
-
Flybåten kjører i rute til Bolærne hver helg. Les mer på Flybåtens hjemmeside.
Aktører som tilbyr taxibåt:
Flybåten har konsesjon som passasjerferge som skal frekventere seilingsruten Tønsberg til Bolærne, men det finnes andre alternativer til båttransport også, såkalte båt-taxi som kan frakte deg ut til øyriket på forespørsel. Visit Oslofjorden kan gi deg tips angående gode aktører som kan frakte dere i båt.
Kontakt Visit Oslofjorden for å bestille båttransport i de tilfeller Flybåten ikke kan frakte dere ut i skjærgården.
Pris og betingelser på taxibåt vil variere, OF har ikke innvirkning på disse. Undersøk priser og tilgjengelighet på transport før du bestiller opphold.
Egen båt
Det en offentlig flytebrygge å legge til ved nedenfor hytta. Øya er et mye brukt utfartsområde, og det er ingen reservert plass for hytta.
Kajakk
Med kajakk kommer du lett i land på sandstranda nedenfor hytta.
Anbefalt startpunkt: Fjærholmen på Nøtterøy. Turen derfra og ut er på ca. 5 km.
Fram til hytta
Sykkel
Nasjonal sykkelrute nr. 1 passerer gjennom Tønsberg. Er du på tur gjennom Vestfold kan du godt ta en overnatting på Mellom-Bolæren.
Kilder og referanser
Nøtterøy historielag, NIBIO, NRK, Oslofjordens friluftsråd, Norsk entomologisk forening, Wikipedia, Forsvarsbygg, festningsverk.no, Vestfold Fylkeskommune, Færder kommune, Mellem-Bolæren venneforening, Arve Johannessen: «Kysten vår». Ernst G. Mortensens forlag. Sigurd H. Unneberg: Gårds- og slektshistorie for Nøtterøy, bd. II, Lorens Berg: Nøtterø, en bygdebok.1922.
Ildsjeler
La oss vise deg noen ekte ildsjeler
Godt bevart kystkultur takket være imponerende dugnadsinnsats
Mellem-Bolærens Venner gjør en flott innsats med rydding og vedlikehold av bygninger og kulturlandskapet på Mellom Bolæren. De har blant annet satt i stand Grevestua, Rønningen og Nordre Jensesund, hvor det nå er et lite museum.
Ved Jensesundet i nordvest har Mellom-Bolærens venner restaurert to skjærgårdssmåbruk i tillegg til all skjøtselsarbeid de har gjort med både landskap og bygninger. Mange tusen timers innsats i over 20 år fra en gjeng med godt voksne mennesker, har gjort sitt til at de unike kvalitetene til Mellom-Bolæren kommer frem og blir tatt vare på.
Det meste av det som er nevnt, har på en eller annen måte forbindelse til Mellem-Bolærens venner. Et fantastisk eksempel på hva frivilligheten kan utføre om entusiasmen og rammene ligger på plass. Har du mulighet, bør du være med på en guidet tur med denne gjengen. Klikk deg inn på linken nedenfor for å lese mer.
Dugnadsgjengen. En dugnadsgjeng fra de første årene: Foran f.v. Tor Carlsen, Rolf Nyhus, Kjell Andersen. Bak: Mathias Skytøen, Olav Erikstad og Sven Oscar Toresen. Fotograf: Reidun Nyhus
