Østre Bolærne
- et paradis for insekter og sommerfugler
Bildet: Svalestjert Papilio machaon
Sommerfuglparadiset
Ytterst i Oslofjorden ligger det en rekke øyer som et naturlig vern for innseilingen til hovedstaden. I århundrer har disse øyene spilt en viktig rolle, for de fastboende som for nasjonen.
På vestsiden av fjorden finner vi Bolærne, tre øyer som danner den ytterste kjeden i Nøtterøy-skjærgården. Besøker du den største av disse, Østre Bolærne en fin sommerdag vil du legge merke til at øya har en uvanlig rik dagsommerfuglfauna.
Bildet: Trives på Østre Bolæren. Bredkantet humlesvermer Hemaris fuciformis.
Rapport fra en undersøkelse av Østre Bolærens sommerfuglfauna
Det er trolig aldri registrert så mange sommerfugler på ett sted i Norge i løpet av én sesong, som det ble på Østre Bolærne sommeren 2006. Kartleggingen av artene på Østre Bolærne ble foretatt på dugnad av Norsk Entomologisk Forening, med Reidar Voith og Kai Berggren i spissen.
Nedenfor gjengir vi deler av rapporten av denne undersøkelsen på Østre Bolærne i 2006 og som blant annet ble presentert i Insektsnytt 39 (3/4) 2014.
Tekst: Reidar J.D.I. Voith & Kai Berggren / Insektnytt 39 (3/4) 2014
Mosaikk
Blåvinger, kålsommerfugler, nymfevinger og mange andre arter flagrer rundt i solskinnet. Etter nattens frembrudd oppviser øya et overraskende artsmangfold av målere, nattfly og andre nattsommerfugler.
Den rike sommerfuglfaunaen på Østre Bolærne henger svært nøye sammen med øyas geografiske plassering og at den ennå har et variert og intakt kulturlandskap med mange forskjellige naturtyper i en mosaikk.
På Bolærne finner vi naturlige svaberg og kystskog av forskjellige typer. På åsryggen av Østre Bolærne finner vi lysåpne eikekratt omgitt av furuskog. På vestsiden av øya dominerer varmekjære løvtrær, som gir en fuktig underskog med et vell av planter. Lengst vest har vi strandenger med sandbunn.
Innimellom disse naturtypene finner vi mange små tørrenger, hustufter, steinfyllinger, stikanter osv. Det er alle disse habitatene samlet som vi betegner som en «mosaikk», og det er denne som gir grobunn for det store mangfoldet.
Bildet: Karminspinneren (Tyria jacobaeae) er sterkt truet. På Østre Bolæren lever den sammen md 906 andre sommerfuglarter.
Færder nasjonalpark
I nesten hundre år var altså øyene utilgjengelige for allmennheten. Vestfold fylkeskommune kjøpte øyene i 2004, og har på Østre Bolærne bygget om øyas militærforlegninger til et aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk.
De ble da igjen tilgjengelige for allmennheten og friluftslivets gleder. I 2002 blir det opprettet et barskogsreservat på Vestre Bolærne, mens Midtre og Østre i 2006 blir innlemmet i Ormø-Færder landskapsvernområde. Samme år ble dessuten en flekk på Østre Bolærne vernet som plantefredningsområde på grunn av forekomsten av kammarimjelle.
I 2013 ble Bolærne og en rekke andre områder i Nøtterøy-skjærgården innlemmet i nye Færder nasjonalpark. Forøvrig er noen områder på Bolærne, gjestehavner og serviceanlegg, utelatt fra nasjonalsparkens bestemmelser.
Parken omfatter ca 340 kvadratkilometer kystnatur og havbunn i Nøtterøy og Tjøme kommuner i Vestfold fra Nøtterøys grense mot Tønsberg i nord til Færder fyr i sør. Det kan være verdt å merke seg at også Moutmarka er inkludert i den nye nasjonalparken.
Om den nye nasjonalparken klarer å opprettholde det rike artsmangfoldet på Bolærne vil avhenge av en vedvarende og målrettet innsats. I motsatt fall vil man «frede i hjel» denne unike øya.
Bildet: Teist (Cepphus grylle) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører alkefamilien.
Sommerfugler?
Bakgrunnen for kartleggingen var et ønske fra Nøtterøy kommune om å få undersøkt insektfaunaen på Bolærne-øyene da disse året før var blitt overtatt av kommunen.
Miljøforvalteren i kommunen gjorde en henvendelse til undertegnede som syntes dette hørtes interessant ut. Siden øyene var frigitt kun knapt to år tidligere var det ikke registrert noen sommerfugler derfra tidligere, i alle fall ikke nevneverdig, men potensialet var jo åpenbart.
I årene 2006 og 2007 hadde undertegnede sammen med Kai Berggren to lysfeller på Østre Bolærne. Kai Berggren hadde sagt ja til å hjelpe til å identifisere fangsten, og gikk igjennom og identifiserte alle artene av «micros» mens undertegnede tok seg av «macrosene». På denne måten fikk vi en grundig undersøkelse av sommerfuglfaunaen på Østre Bolærne.
Bildet: Helicoverpa armigera (Hübner, 1808) ble funnet ny for Norge fra Østre Bolærne 18. september 2006.
Metodikk
Vi brukte to lysfeller med skumringsrelee som hovedkilder for undersøkelsen. På den nordre fellen brukte vi en 400W pære og i den søndre en 125W pære. På grunn av svak spenning til den søndre fellen ble pæren der byttet ut med et 15W UV-rør i juni 2006.
Disse var aktive hver natt fra 8. april og frem til slutten av november. I tillegg besøkte vi øyene en rekke ganger for å samle med håv på dagtid og supplere nattfangstene med lys og laken på andre steder enn der lysfellene var plassert. Blant annet hadde vi en intensiv innsamlingshelg 16.-17. juni 2006 og 4.-5. august 2006 (da også Sigurd Bakke slo følge). I pinsen 2007 arrangerte NEF sitt pinsetreff på øya, og en rekke samlere gjorde funn som kunne legges til artslistene.
Lysfellene ble tømt regelmessig av vaktmesteren på Bolærne, Geir Myra. Ved anledning ble så fangstene hentet av undertegnede som på den tid bodde i Porsgrunn. Det ble preparert og etikettert minst ett eksemplar av hver art, som nå befinner seg i våre respektive samlinger. I 2007 ble kun de nye artene preparert. Mange eksemplarer er også gitt til
Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo. Alle fangstdataene ble så registrert i LepArbs sommerfugldatabase ved NHM, og de er alle nå tilgjengelige på Artskart.
Gjennomgang med identifikasjon og preparering av fangstene er et formidabelt arbeid på et materiale som dette ble, og vi anslår at vi brukte om lag tusen timer på denne delen av prosjektet.
Bildet: Thistle Ermine (Myelois circumvoluta)
Plassering
Grunnen til at vi valgte å fokusere på Østre Bolærne var at det kun var denne øya hvor det var tilgang på elektrisk strøm. De tre Bolærne-øyene er innbyrdes ganske forskjellig, men like spennende. Den nordre fellen (400W) ble plassert i en rettstammet furuskog nord på øya, like ved de gamle kasernene (32VNL893640).
Denne plasseringen valgte vi fordi vi fra tidligere vet at de fleste arter av nattsommerfugler har en tendens til å trekke inn i rettstammet, lysåpen skog, særlig i kjølig vær.
Dette skjer fordi åpen skog med grove trær magasinerer en del varme og mikroklimaet i slik skog vil derfor være mildere enn omgivelsene. Den sydlige fellen (15W) ble plassert på en avsats ved en bergvegg like ved kommandantboligen på vestsiden av øya (UTM32VNL897636). Her stod fellen på, hva vi antar, er et av de varmeste stedene på øya.
Lokaliteten er beskyttet for vær og vind og utgjør en mosaikk av tørrbakke, bergrabber og frodig fukteng, omkranset av eldre trær, særlig ask, lønn og eik. Denne blandingen av flere habitattyper kombinert med en forventet høy temperatur gjorde stedet meget interessant.
Bildet: Bredkantet humlesvermer Hemaris fuciformis.
“Undersøkelsen vår viste at Østre Bolærne hører til de mest artsrike områdene vi kjenner i Norge, og artsantallet av sommerfugler er svært høyt generelt, men spesielt på grunn av at Østre Bolærne er et lite og avgrenset område.”
— Reidar J.D.I. Voith
Artikkel om undersøkelsen fortsetter:
-
Sesongen 2006 var gjennomgående preget av varmt og tørt vær. Fra slutten av mai kom det inn varme, sydlige vinder, og allerede i midten av juni dukket de første sjeldne immigrantene opp. Høysommeren var også preget av det varme været, og likeledes høsten. Sett under ett, kan vi si at vi hadde en av de beste somrene og fangstsesongene vi har hatt på mange år.
Dette gjenspeilet seg også i fangstene. Det var fra midten av mai en svært god flyvning til fellene. Især fanget den nordlige fellen meget godt. Den sydlige fanget også en del, og med tanke på at den hadde en svak lyskilde kan vi ikke annet enn å være fornøyd.
Vi talte ikke antallet eksemplarer som kom, men vi kan trygt anslå at mengden av undersøkte sommerfugler ligger i størrelsesorden 40 – 50 000 eksemplarer når stort og smått er regnet med.
Sesongen 2007 var relativt begredelig sammenlignet med 2006, noe som også gjenspeilet seg i fangstene. Kun et knippe ekstra arter kunne føyes på listen fra 2007.
-
I sesongen 2006 fant vi 911 arter; om lag 500 «micros» (småsommerfugler) og resten «macros» (større arter). Fire arter var nye for Norge, og over 50 står på rødlista (2010). Om tre av de fire nye artene, Catoptria osthelderi, Ectodemia agrimoniae, Catocala promissa er bofaste vites ikke, men det kan være mulig (et funn av Catocala promissa er publisert på Artskart fra AK, Vestby: Søndre Brevik 27.VIII.2005, men denne er feilbestemt). Den fjerde arten Helociverpa armigera er en kjent migrant (Aarvik et al. 2006, 2007). I tillegg fant vi i 2006 en art, Parectopa ononidis, som frem til da kun var funnet to ganger før i Norge. Senere er den funnet bl.a i Vang i Valdres. I 2007 var det som nevnt svært mye dårligere fangster på grunn av dårligere vær, og det ble kun tilført 48 arter på artslista. En art, Cnephasia communana, står som RE på rødlista for 2010 på tross av at den altså ble påvist på Bolærne i 2007. Alle tidligere funn av denne arten er gamle, og identifikasjonen til dette «nyfunnet» ble ikke bekreftet i tide til å bli med på rødlista i 2010 (Aarvik et al. 2010). I tillegg må man jo nevne prikkrutevingen Melitaea cinxia CR og karminspinner Tyria jacobaeae EN, som begge ble funnet på NEF sitt pinsetreff i 2007. En art som påkalte en særlig oppmerksomhet i 2006 var den lille tusmørkesvermeren Macroglossum stellatarum, dagsvermer. Denne arten hører ikke hjemme i vår fauna, den kan vanligvis ikke overvintre nord for Alpene, men den er en kraftig flyver, og trekker hvert år nordover i håp om å kolonialisere nye områder. Frem til 2006 var enkelteksemplarer år om annet funnet i Norge, og den var rapportert så langt nord som fra det vestlige Finnmark. I juni 2006 skjedde det likevel noe helt uvanlig, for en sverm på formodentlig mange titusen individer nådde Skand-inavia. Vi ble først oppmerksom på denne «invasjonen» i midten av juni da vi kunne rapportere omlag tyve funn av arten fra Bolærne. I dagene fra 15. juni var den en av de vanligste dagflyvende artene! Senere kom det rapporter fra hele Sør Norge om funn av dagsvermeren, og ikke minst fra Sør-Sverige og Danmark ble arten rapportert som vanlig mange steder. Søk etter larver på Bolærne senere på sommeren gav ikke noe resultat, men i august dukket det igjen opp nye eksemplarer, og da en innfødt, norsk generasjon. Det er første gang vi har dokumentert at arten har formert seg i Norge. Dessverre ser det ut til at vinteren ble for kald for den, og søk i 2007 viste at de overvintrende dyrene bukket under. I årene etter 2007 er det igjen kun funnet enkeltindivider på trekk.
-
Oppsummering I løpet av 2006-2007 fant vi altså totalt 959 arter, hvorav fire var nye for landet og 53 arter var nye for Vestfold.
Hele 74 av artene står på 2010 utgaven av rødlista (2010) (tabell 1). Disse varierer fra å være ganske vanlige på sine levesteder til å være svært sjeldne.
For eksempel landøydapraktvikleren, Cochylis atricapitana er først oppdaget i Norge i 2001, og er kun kjent fra en håndfull funnsteder.
Moseprydvikleren Phiaris aurofasciana var fra tidligere kun kjent fra ett sted ved Larvik.
Båndringspinneren Malacosoma castrensis er nært knyttet til kysten, og finnes stort sett kun her i ytre Oslofjord.
Slåpetornsigdvingen Cilix glaucata, flyr tidvis stort antall, både på Østre Bolærne og især på Moutmarka. Likevel er den rødlistet som «direkte truet» (EN) fordi dens næringsplante er slåpetorn, en plante som er under sterk press mange steder på grunn av tråkk hyttebygging i strandsonen.
En annen art som randbladmåleren, Thalera fimbrialis har sin nordgrense langs Sørlandskysten og Oslofjorden. Langs denne kyststripen finnes den her og der, men er utpreget lokal, og som oftest sjeldent sett.
Prikkrutevinge Melitea cinxia og karminspinner Tyria jacobae, som ble påvist på Bolærne i 2007, er arter man i finner mye av på Rauer (og gjerne bare der), og det er derfor trolig at disse har «blåst» over fjorden fra Rauer.
Året 2006 var et usedvanlig godt år for sommerfuglene. Det sies at sommeren 2006 var den beste siden 1976, og vi hadde slik sett kjempeflaks at vi fikk to feller ut på Bolærne «i rett tid og på rett plass». Året etter, 2007 var kjøligere og fuktigere og fangstene var langt mindre og fattigere.
Undersøkelsen vår viste at Østre Bolærne hører til de mest artsrike områdene vi kjenner i Norge, og artsantallet av sommerfugler er svært høyt generelt, men spesielt på grunn av at Østre Bolærne er et lite og avgrenset område.
Scroll ned for å lese konklusjonen
Bildet viser en Ligustersvermer Sphinx ligustri
Konklusjon av undersøkelsen på Østre Bolærne
Den militære aktiviteten har på en måte bevart Bolærne. Øyene har ikke blitt «invadert» av båtturister eller bygget ned av hytter, noe som man meget vel ville kunne forestille seg hadde skjedd om øyene hadde blitt frigitt fra forsvaret noen tiår tidligere.
Det som er svært viktig i et fremtidig vern er at kulturlandskapsmosaikken blir bevart intakt. Når man planlegger fremtidig skjøtsel av Østre Bolærne er det viktig hele tiden å ha i mente at ferdsel og drift av øyene ikke går ut over mosaikken.
For hver «bit» av denne som forsvinner vil også mange insektarter, ikke bare sommerfugler, med sikkerhet forsvinne. Vi håper inderlig at ledelsen i Færder nasjonalpark ser sin oppgave, og sitt ansvar i å bidra til at forvaltningen av disse øyene opprettholder det store og rike artsmangfoldet.
Floraens artsmagfold
VANLIGE / SJELDNE / TRUEDE
Kilder, litteratur og referanser
Tønsberg Forsvarsforening, Oslofjordens friluftsråd, Norsk entomologisk forening, Wikipedia, NIBIO, Forsvarsbygg, festningsverk.no, Vestfold Fylkeskommune, Færder kommune, , Aarvik, L., Berggren, K., Bakke, S.A., Haugen, L.T. & Voith, R. 2006. Nye funn av sommerfugler i Norge 5. Insekt-Nytt 31(4): 19–41, Aarvik, L., Berggren, K., Sørlibråten, O., Haugen, L.T. & Bakke, S.A. 2008. Nye funn av sommerfugler i Norge 6. Insekt-Nytt 33(2/3): 9–31. Aarvik, L., Berggren, K., Haugen, L.T. & Bakke, S.A. 2009. Nye funn av sommerfugler i Norge 7. Insekt-Nytt 34(2): 15–28. Aarvik, L., Berggren, K., Bakke, S.A., Haugen, L.T. & Voith, R. 2010. Nye funn av sommerfugler i Norge 8. Insekt-Nytt 35(4): 25–50.