Asmaløy
Bli med på turstrekningen Brattestø – Vikerhavna, Asmalsøys flotteste skjærgårdstur
Kyststien på Asmaløy, Hvaler
De fleste nøyer seg med å rusle de 200 metrene fra Brattestø havn og ut til et av Hvalers mest kjente fotomotiv, Pikesten fyrlykt. Men hvorfor ikke fortsette videre på kyststien sydover?
Går du den lette turen videre, og går til Vikerhavn opplever du et unikt kystlandskap med sjelden geologi, insekter og planter.
Eldorado for friluftsliv og fotturer
Brattestø er et godt utgangspunkt for fotturer. Du har mange turmuligheter på de små skogsstiene som fører rundt hele øya. Asmaløy er øya for botanikere, ornitologer, geologer og naturelskere. Ikke bare gir øya deg flotte skjærgårdsopplevelser via sitt store nettverk av turstier, men også en sjelden artsrikdom av planter, fugler, sommerfugler og øyenstikkere.
Øyne og ører åpne for naturopplevelser Asmaløy har vekslende og rik natur, med variert plante og dyreliv. Turstier slynger seg gjennom frodig skog, over nakne svaberg, grunne viker og forblåste knauser. Opplevelsesmulighetene på Asmaløy er mange når du har øyne og ører åpne!
Turbeskrivelse + hva vi opplever underveis
Denne tursbeskrivelsen starter ved sandstranden på Brattestø, men det går fint å gå kyststien fra hovedveien på Asmaløy og følge den ned til Brattestø før ferden går videre. Det er relativt flatt terreng hele kyststien på Asmaløy.
Fortsetter du utover mot Pikesten fyr og videre sørover er det et fantastisk friområde med frodige enger, kystlyngheier, rullestein og en av Hvalers største sammenhengende svabergområder.
Sørvestsiden av Asmaløy er en gullgruve for den som er interessert i botaniske eller geologiske sjeldenheter. Ta med en infobok om flora, og fuglebok også! Blomsterprakten er spesielt stor om forsommeren. Er du heldig finner du kanskje den svært sjeldne Honningblomsten.
I Brattestø er det fine badestrender, men det er også flere gode badeplasser langs kyststien fram til Vikerhavn
Kyst- og kultursti
Kultur- og natursti I området med lynghei på Asmaløy ble det også laget en kultur- og natursti som følger kyststien i området. Ved hjelp av en turguide, U-turn (installasjon med lydfiler) og turbokser (geocaching) kan unge og gamle lære om det gamle kulturlandskapet mens de går tur. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Hvaler kommune, Ytre Hvaler nasjonalparkforvaltning og Ytre Hvaler nasjonalparksenter.
Brattestø-skauen
Det suser svakt i de høye furutrærne idet jeg forlater havna og runder bort mot Pikesten fyr. Jeg snur meg mot venstre og studerer dem, denne grønne klyngen av det som sies å være østerrikske furuer, en gang plantet av losoldermann Pettersen. ”Brattestø-skauen” kalles de på folkemunne.
Og visste du, at om vi skulle ha dratt til havs herfra, ville det aller siste som forsvant før alt ble blått i blått, være nettopp disse gamle trærne. Trærne som hegner om Brattestø - Brattestø i mitt hjerte❤️.
Hvalers mest fotograferte motiv
Bare 200 meter fra sandstranden i Brattestø møter vi på turens andre attraksjon, Pikesten fyr. Pikesten. eller Pigsten? Det er flere både skriftlige og muntlige navn på dette stedet: Pikestein, Pikesten, Pigesten, Piggsten, Pigsten.
Navnet er visstnok etter en lokal pike på 1800-tallet som ble ufrivillig gravid og i fortvilelse kastet seg på sjøen her.
Tjøme-Hvaler-trinnet
Her ved innseilingen til Asmalsundet utgjør fyrlykten et lokalt blikkfang sammen med en karakteristisk silhuett av innplantede furutrær, og en fin rullesteinstrand i fjæra øst for sundet. Området har rullestein og flotte svaberg rundt odden ved fyrlykten Pikesten. Hvalerraet ender i sjøen her. Her kan du sitte langt ut de i sommerlyse kveldstimene og se solen som dukke ned bak horisonten.
Ved Pikesten og Svarteberg er sporene etter istiden svært tydelige. Det ytre raet er synlig med store mengder rullestein. Blant rullesteinen er det mange sorter stein, ikke bare granitt, ettersom innlandsisen har fraktet stein over store avstander. Hvalskrottfjell og skuringsstriper viser hvilken retning isen har hatt.
Tjøme-Hvaler-trinnet er en endemorene fra siste istid. Den er eldre enn det mer kjente Ra-trinnet, og dateres gjerne til ca. 11 200 år før vår tid. Tjøme-Hvaler-trinnet er synlig bl.a. i Moutmarka på Tjøme, på Hvasser og på Hvaler. Resten av denne endemorenen ligger dels på havbunnen i Oslofjorden og vestover utenfor Agderkysten, dels går den på land i Vest-Agder og Rogaland.
Bildet ovenfor: Kutangen
For 20 000 år siden lå innlandsisen over Norge og sørover i Europa til Nord-Tyskland. Da var breen over Østfold vel et par tusen meter tykk. Ismengden presset landet ned. Med klimaendringer begynte breen å smelte og brefronten forflyttet seg nordover.
Utsikt fra Brattestø
Avsmeltingen stoppet opp i kortere perioder slik at brefronten ble liggende rolig lenge på et sted. Da ble det lagt igjen og skjøvet sammen materiale langs brefronten som en endemorene, en rygg av morenemateriale. Under isen ble det lagt igjen et mer eller mindre tykt lag av bunnmorene.
Morenemateriale er en usortert blanding av store steiner, grus, sand og leire. I Ytre Østfold ble morenematerialet lagt igjen på havbunnen fordi landet var presset ned. Innlandsisens første stans i Østfold var ytterst på Asmaløy, Spjærøy og Kirkøy.
Vikertangen
Dette ble Hvalerraet. Da dette materiale kom i brenningssonen ble rullesteinene langs sørsiden av Spjærøy og ved Brattestø på Asmaløy vasket fram og rundet av brenningene. På Kirkøy ble det liggende igjen mye sand som i dag er Storesand og Ørekroken. Hvalerraet ble dannet 13 800 år før nå.
Huser og Skjellvik beiteområde
Vakkert strandengområde
Vi fortsetter videre over svabergfjellene på Svarteberg. Flere fine små sandstrender passeres og etter hvert møter du på et inngjerdet område med egen port. Du har lov å gå inn på dette sjeldne og vakre strandengområdet.
Dette er Skjellvik og Huser strandengområde. I området pågår skjøtseltiltak for å ivareta det åpne og vakre strandberglandskapet langs sjøen. Området er inne i en sterk gjengroingsfase. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.
Morgenmøte ved Skipstadkilen. Dette bildet fotografert av Helge Rosbach / @hebero
Skjellvik og Huser-området på sørvestre Asmaløy er det området i Østfold med flest truede og sårbare planter.
Beiting av området vil holde vegetasjonen nede og bidra til at sjeldne plantesamfunn som er avhengig av slått eller beite på ugjødslet mark ivaretas.
Mye av busk- og trevegetasjonen vil bli ryddet. Kviger, sau og hest vil beite i området. Dyrene er ikke sinte, men kan være nysgjerrige. Ferdsel i området er tillatt.
Vikerkilen
Av hensyn til dyr på beite og dyrelivet generelt minner myndighetene om båndtvang for hunder. Husk å lukke grinden! Hvaler kommune håper tiltaket vil medføre en berikelse for området, og ber om forståelse for at ferdsel må skje med hensyn til dyr på beite. Inngjerdingen av området er en del av forvaltningsplanen for Ytre Hvaler Nasjonalpark.
Landfasten
Godt utviklet strandeng med store mengder blomstrende tusengylden.
Artikkelen fortsetter på neste side -> Klikk her!