Landskap og kuklturminner
Sporene etter naturens skaperverk er tydelige på Bolærne.
Det hele begynte for ca. 300 millioner år siden med massiv, vulkansk virksomhet.
Det var i denne perioden de dominerende bergartene larvikitt og varianten tønsbergitt ble dannet. Senere, gjennom minst 40 istider, har breene gnagd og slipt fjellet til de hvalskrottformasjonene vi kjenner i dag; med slake skråninger mot nord og ofte en bratt skrent mot sør, hvor breen plukket ut blokker som ble fraktet videre sørover. I tillegg rant det smeltevann mettet med slam mellom isen og berggrunnen.
Det er dette som har slipt ut de mange karakteristiske «plastiske» formene i fjellet, som med landhevingen de siste ti tusen årene er blitt til våre dagers øyer, holmer og skjær.
Store deler av området representerer et historisk landskap av stor nasjonal verdi og er utpekt til å representere Vestfold i ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket”. For å ta vare på det historiske preget, og ikke minst det ekstra høye artsmangfoldet, foregår det en ekstensiv beiting på mange øyer. Området har en lang brukshistorie og er svært rikt på kulturminner, som for eksempel gravminner, fangstanlegg, hustufter, brygger, bygninger, sjømerker, forsvarsanlegg og skipsvrak.
De fleste automatisk fredede kulturminnene i området er gravrøyser, gravfelt og sunkne skip. Grevestuen på Mellom Bolæren er vedtaksfredet, som er en av landets eldste jakthytter. Blant verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som ikke er formelt fredet gjennom kulturminneloven, nevnes russerfangeleiren og husmannsplassene Nordre Jensesund og Rønningen på Mellom Bolæren, den innrissede kompassrosen i fjellet nordvest på Østre Bolæren.
På toppen av en kolle nordvest på Østre Bolæren kan du fortsatt se en kompassrose fra 1500-tallet. Kompassrosen ble brukt av en lokal los som skulle lokalisere fartøy som trengte hjelp.
Kompassrosen er hugget inn i berget her. Den består av 16 streker og har en diameter på 24-25 cm. Strukturen i fjelloverflata gjorde det umulig å hogge inn strekene i kompassrosa helt nøyaktig, men misvisningens middelverdi er 18,0° østlig, og det antas derfor at rosa stammer fra tida rundt 1550, en tid misvisningen hadde et maksimum på ca. 15°-17° østlig.
Sommerhuset til Agathe Backer Grøndahl
Øya har bygningssmasse fra ulike perioder, også eldre opprinnelig sivil bebyggelse. Grøndahls nordre våningshus er ett av de tidligste eksemplene av småhusbebyggelse på Vestfoldkysten. På slutten av 1800-tallet var bygningen sommerhus for familien Grøndahl, der blant andre Agathe Backer Grøndahl arbeidet med sine komposisjoner.
Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer, er hovedstrukturen bevart sammen med en del opprinnelige interiørdetaljer. Sammen med bygningens høye alder og relative sjeldenhet bidrar dette til at den har både bygningshistorisk og kulturhistorisk interesse.
Bygningene på Østre ble kjøpt av fiskeren Valdemar Christensen i 1905 og solgt videre til musiker og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl i Kristiania i 1910. I 1916 ble Bolærne og «omliggende, mindre holmer» ekspropriert av forsvaret.
Kjært sommersted, mange navn. Systua, Grøndahls hus, Loshuset?
Edvard Nilsen fikk i 1844 bygslingsrett på en byggetomt på Østre Bolæren. Det huset han bygget på tomten, er mest sannsynlig det huset som fortsatt står der og som er det eneste verneverdige på øya. Han bodde der sammen med sin Anne fra Onsøy i 49 år til sin død i 1893. Grøndahl hadde huset som feriested noen sommeruker fra 1910 til 1916. Han var fra 1875 gift med komponisten Agathe Backer fra Holmestrand.
Mens kystartilleriet disponerte øya, ble huset kalt «Systua» eller «Grøndahls hus». Det var her fortets sydame bodde og var travelt opptatt med å reparere istykkerrevne uniformer. «Skjærgårdskvinnene» synes nå det er rimeligere å kalle huset «Loshuset» etter «Gamlelosen» og hans Anne som bygde og bodde i huset i 55 år fra 1844 til 1899.
I 2010 inngikk sameiet (Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune) og «Skjærgårdskvinnene» en avtale om leie av Loshuset. Formålet med avtalen er å legge til rette for å utvikle Loshuset til et kulturhus for alle. Målet er å skape en arena for frivillige og profesjonelle som ønsker å drive kulturaktiviteter med kysten og skjærgården som basis. Skjærgårdskvinnene er en ideell organisasjon som har til formål å fokusere og dokumentere kvinnenes liv og virke i skjærgården og deres rolle i kystkulturen.
For å skape en forsvarlig økonomi i prosjektet leies huset ut som feriehus åtte uker i høysesongen, seks uker av sameiet og to uker av «Skjærgårdskvinnene».
Gravrøyser
På Vestre og Mellom Bolæren ligger det gravrøyser fra bronsealderen, eller kanskje de er fra jernalderen. Det skal ha vært gravrøyser på Østre Bolæren også, men de er ødelagt av den militære byggeaktiviteten. Gravrøysene er de eldste kulturminnene vi har i disse områdene. De ligger på de høyeste punktene på øya. Det pleier ikke å være bevart gravgaver i dem ettersom luft og vann har hatt fri tilgang helt siden de ble reist.
Åsrøysene er de eldste kulturminnene på Bolærne. Dette var elitens gravmonumenter. Gravrøyser ble plassert på høyder hvor de kunne ses fra lang avstand. Røysene markerte at mektige slekter holdt til i området og fungerte også som sjømerker. Havet og solens gang over himmelen ble forbundet med forflytning og reiser. Havet var kanskje også forbindelsesleddet til mytenes og dødens verden? I røysene ble det bygget en kiste av flate steinheller rundt den døde før de dekket graven med strandstein fra vannkanten. Mange av røysene ble plyndret for lenge siden. Det tyder på at de inneholdt verdifulle gjenstander som smykker eller våpen av bronse.
Spor etter mennesker på Bolærne kan følges mer enn 3000 år tilbake. Fire ruvende gravrøyser, den ene på Ravneberget rett opp for Jensesund, kan ta pusten fra alle med interesse for historie. Med en diameter på rundt 17 meter og en høyde på nærmere 3 meter er røysa på Ravneberget en av de største i Færder kommune. Røysa ble i 1867 ”udkastet” – som arkivar Nicolaysen i sin rapport fra 1869 uttrykker det – og det ble funnet to gravlegginger med kister av kantstilte stein og heller oppå. Det er også to andre gravrøyser på Mellom Bolærne, “Ingeråsen” og “Salåsen”, begge gravrøyser nordøst for Ravneberget. Sjekk kartet!
På vestre Bolærne kan du gå den flotte kyststien som tar deg inn i den gamle kystfuruskogen her. Kyststien tar en sløyfe inn til øyas høyeste punkt og her finner du øyas gravrøys.
Barskt kystlandskap som er så typisk for det sydlige området på Østre Bolæren. Nordøst og helt syd på Østre Bolærne er de beste stedene på Bolærne for å se påvirkningen vulkansk aktivitet og istidene har hatt på landskap og berggrunn. Her finner du mange "skyllerenner" og noen jettegryter samt mange fine mønster og formasjoner på svabergene.