Herføl
Attraksjoner, historie, turforslag
Øya med kulturminneskatter og storslått natur
Få steder ved Oslofjorden oppleves så eksotisk som den sydligste bebodde øya på Hvaler – Herføl. Sjelden har noe så usminket vært så vakkert som på Herføl. Flørtende i sommersol, iskald og naken i vinterdrakt, og råbarket på et spennende vis.
Hit i skjæringspunktet mellom Ytre Oslofjord og Skagerrak lokkes man av naturen, de barske og vakre rullesteinstrendene, landets største gravrøys, de spektakulære jettegrytene, og selvfølgelig - de gode kanelsnurrene på kafeen «På Posten».
På Herføl er det ingen biltrafikk – bare godlyder fra måker, en sjekte som slår svakt «dunk-dunk», eller ungdommer som ruser påhengeren og klirrer med flasker. Herføl hadde tollstasjon og los, og var et viktig fiskerisentrum.
I dag har Herføl vokst fram til et sommer- og turistsenter. Det er bare 14 fastboende på øya. Om sommeren er det sommergjestene som dominerer øya, men det er allikevel ikke en øy som er dominert av hytter – det er bare knappe 150 hytter her.
Om Herføl
Herføl er en av de mest spennende og særpregede øyene i Hvaler-skjærgården, kjent for sine steinete kystlandskap, rike kulturminner og dype røtter i norsk historie. Denne lille, men betydningsfulle øya ytterst i Oslofjorden har vært bebodd og brukt av mennesker i flere tusen år, fra steinalderens fangstfolk til dagens hyttefolk og skjærgårdselskere.
Steinalderen og de første bosetterne
Arkeologiske funn viser at Herføl var bebodd allerede i steinalderen, for rundt 8 000 år siden. Øyas plassering ved innløpet til Oslofjorden gjorde den til et viktig sted for fangst og fiske, spesielt for steinaldermenneskene som levde av sjøen. Langs kysten av øya har det blitt funnet redskaper av flint og spor etter tidlige bosetninger.
Bronsealderen og jernalderen – Gravrøyser og sjøfart
Herføl har også mange gravrøyser fra bronsealderen og jernalderen, noe som tyder på at øya har hatt en viktig rolle for handel og sjøfart i forhistorisk tid. Gravrøysene, som fortsatt kan sees i dag, er store steinhauger bygget av mennesker som ønsket å hedre sine døde. Disse lå strategisk plassert på høydedragene, slik at de kunne sees fra sjøen – kanskje som et symbol på makt og eierskap.
Øya var en naturlig havn og hvileplass for sjøfarere, og det er sannsynlig at vikinger og handelsmenn seilte forbi eller gjorde korte stopp her på vei til større handelssteder i Norge, Sverige og Danmark.
Middelalderen – Fiskeri og handel
I middelalderen fortsatte Herføl å være en viktig del av kystsamfunnet på Hvaler. Øya var en del av det store fiskeriet i Oslofjorden, hvor fiskerne dro ut i små båter for å fange sild, torsk og annen sjømat. Hvaler-øyene var også kjent for sin losvirksomhet, hvor erfarne sjøfolk hjalp større skip trygt gjennom de farlige farvannene rundt skjærgården.
På denne tiden var Hvaler en del av Borgarsyssel len, styrt fra Sarpsborg, og øyene var viktige for handelen mellom Norge og resten av Europa.
1800- og 1900-tallet – Fra jordbruk til hytteparadis
I nyere tid var Herføl preget av jordbruk og fiske, men som med mange av Hvaler-øyene ble levevilkårene tøffe. På slutten av 1800-tallet begynte flere familier å forlate øya for å søke bedre levekår på fastlandet.
På 1900-tallet ble Herføl gradvis forvandlet til et sommerparadis, hvor folk fra byene, spesielt Oslo og Fredrikstad, bygget hytter og brukte øya som et sted for avslapning og rekreasjon.
I dag er det svært få fastboende på øya, men i sommerhalvåret fylles den med hyttefolk, turgåere og båtfolk som kommer for å oppleve den ville naturen, de fantastiske svabergene og den gode skjærgårdsstemningen.
Herføl i dag – En perle i Ytre Hvaler Nasjonalpark
I dag er Herføl en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark, som ble opprettet i 2009 for å beskytte den unike skjærgårdsnaturen og det marine livet i området. Øya er kjent for sin varierte flora og fauna, vakre kystlandskap og rike kulturhistorie.
Mange kommer til Herføl for å:
🏝 Utforske de gamle gravrøysene og kulturminnene.
⛵ Padle i kajakk eller dra på båttur rundt skjærgården.
🌿 Gå tur til Svanetangen, et av Norges mest spektakulære jettegryte-områder
🌊 Bade og sole seg på de glatte svabergene og små strendene.
Se deg omkring
Attraksjoner - Turforslag - Geografi - Naturen - Badeplasser
Hva du ser på en dagstur
For de av oss som ønsker å vandre langs kysten, er Herføl et funn – hele året gjennom! Bare avbrutt av noen ytterst få hytter, som slett ikke er sjenerende, kan man her få seg en flere timer lang vandringstur - i ro og mak.
Blankskurte svaberg, flere kiler, rullesteinstrender, landets største gravrøyser, landets største samling av spektakulære jettegryter og et lyngheilandskap som minner om norsk høyfjell gir varierte opplevelser.
Herføl er en usedvanlig vakker øy og øya kan deles i to naturlandskap.
Du kan trekke en linje fra det nordligste punktet til sydtuppen på Herføl og du har to forskjellige natur- og landskapsområder – den rolige og frodige i øst, og det kuperte, ville og åpne landskapet i vest.
Den østlige delen av Herføl ligger i le for ryggen som deler øya. Derfor er den østlige delen av Herføl beskyttet mot havets vinder som slår inn på vestsiden.
Øyas østside har et rolig skjærgårdslandskap, med skog, strender, flott utsikt til Herfølrenna, sundet som skiller Herføl og Søndre Sandøy. Øyas østside har det meste av bebyggelsen på Herføl.
Den storslåtte utsikten til havet møter deg umiddelbart når du kommer ut på øyas vestside. Her er det helt åpen landskap rett ut mot havet og dette kystpartiet er meget værhardt. For å nyte godt av de store partiene med glattskurte svaberg er en kraftig vind å foretrekke, og vinden er sjelden mangelvare på Herføls vestside. Hele året (men vær varsom hvor du tråkker ved snødekket landskap) er det eneste stor naturopplevelse å gå tur her i sterk
sønna- eller vestavind.På vakre sommerdager er det en nytelse å slikke sol fra de mange svaberghyllene i sørvest som fungerer som tribuneplass med havet som scene.
Berghyllene egner seg også godt å bade fra, eller som trygg grunn for ivrige stangfiskere.
Øyas nettverk av stier er bemerkelsesverdig godt skiltet. I åpne landskap, som på svabergene og i de store lyngområdene, er det ingen skilt som forteller deg veien, men enkelte malte merker på steiner gjør det.
Og om du beveger deg utenfor stiene, så finner du nok enkelt frem uansett på grunn av det åpne landskapet, samt at det setter jo bare litt «krydder» til turen å havne utenfor allfarvei.
Landets største gravrøyser
«Herfølsåta», en stor gravrøys fra bronsealderen som kan ses langt fra havs. Gravrøyset ligger som seg bør med flott utsikt i alle retninger. Herføl er sagaøya i Hvaler og Østfold. Navnet Herføl, på gammelnorsk «Herfyili», betyr samlingsted for hæren.
Alt i bronsealder og sagatid var øya et sentralt sted. Alle bronsealderrøysene tyder på det. «Herfølsåta» («Røsset» på folkemunne) er en av landets største røyser, nær 30 m i diameter. Dette er en av Norges flotteste gravhauger der den troner øverst på Herføls nest høyeste punkt. Den vitner om tro og forestillinger menneskene i denne tiden har hatt.
Bildet ovenfor er fotografert av Carina Husom
Bildet ovenfor: Herfølsåta. Etter omtrent 10 minutters spasertur opp fra fergeleie befinner du deg ved gravrøysen "Herfølsåta". Dette er Østfolds største gravrøys fra bronsealderen. Den befinner seg på Norsk kulturråds liste over høyt prioriterte nasjonale kulturminner og er karakterisert som “Riksmonument”. Herfølsåta eller “Røsset” ligger på et av Herføls høyeste punkt og gir et fantastisk overblikk over resten av øya.
Sør på øya ligger en sjeldenhet av en langrøys, ca. 100 meter lang, «Langrøset». Gravkammeret er tydelig å se når man balanserer seg fram over rullesteinene. «Langrøset» er Norges lengste i sitt slag. Både «Herfølsåta» og «Langrøset» forteller om regionens fascinerende bronsealderhistorie og imponerer med sin alder på godt over 3000 år.
“Er det din oppfatning at fortiden virkelig eksisterer?”
Vakker natur, spektakulære jettegryter og grensehavets sjømerke
Et annet landemerke som kan ses langt fra havs er 32 meter høye Linnekleppen med en ruvende varde som måler nesten 9 meter høyde. Varden skal være en av de mest dominerende i skjærgården. Linnekleppen (Herføls høyeste punktt) ligger sydvest på øya og en tur opp til varden belønner deg med fantastisk utsikt over horisonten til Skagerrak og Sverige med Koster-øyene.
Bildet ovenfor: Det er lett å forstå at mange seilende benytter varden Linnekleppen som innseilingsmerke til Hvaler-arkipelet.
Jettegryter på Herføl – et geologisk skatteområde
På øya Herføl i Hvaler-skjærgården finnes det flere jettegryter som er synlige på svabergene. Her kan du se hvordan havets krefter fortsatt former landskapet, og noen av grytene fylles med vann og fungerer som små, naturlige bassenger.
Fra Linnekleppen kan du fortsette turen sydover over svabergene mot «Katedralen», den store jettegryten med form som et gotisk kirkevindu. Ved «Katedralen» er det et fantastisk landskap av svaberg. Nyt svabergenes alle former som istiden har skapt.
Havets katedral. Langs vestsiden av øya og på det sydligste partiet på Herføl finnes mange interessante jettegryter som du kan sitte i, eller bade i som små basseng eller badekulp. På bildet ser du jettegryten "Katedralen".
“For historien og landskapet, eller rettere sagt landskapet og historien, hører uløselig sammen”
Bildet er fotografert av Hege Cecilie Melfald Bergh - hcmb71
“Det kommer en tid da de som husket meg er glemt”
Jettegryter – naturens egen skulptur
Jettegryter er en av naturens mest fascinerende formasjoner – runde, dype hull i fjellet som har blitt skapt over tusenvis av år av vannets kraft. Disse geologiske fenomenene finnes flere steder i Norge, spesielt langs kysten og i elver, og de forteller en spennende historie om naturens langsomme, men kraftfulle arbeid.
Hvordan dannes jettegryter?
Jettegryter oppstår når smeltevann fra isbreer setter steiner i bevegelse i en virvlende bevegelse over lang tid. Steinene, sammen med sand og grus, sliper sakte men sikkert ned fjellet og danner sylindriske groper i berget.
Dette skjer ofte:
🌊 I fossefall og elver, hvor vannets kraft skaper rotasjon i steiner.
❄ Under isbreer, hvor smeltevann graver seg ned i fjellet.
⛵ Langs kysten, der tidevannet kan bidra til videre utforming av grytene.
Over titusenvis av år kan jettegrytene bli store nok til å romme en person eller til og med små vannbassenger!
Bildet: Skrik langs kysten. Fotografert av Glenn Meling - @glennmeling - www.glennmeling.com
Hva kan du gjøre ved jettegryter?
🔍 Utforske og lære mer om geologi.
📸 Ta spektakulære bilder av de naturlige formasjonene.
🌊 Bade i de største jettegrytene (der det er trygt!).
🚶♂️ Gå på oppdagelsesferd i naturen og se hvordan vannet har formet landskapet.
En Naturlig Tidsmaskin
Jettegryter er levende bevis på istidens krefter, og de gir oss en unik mulighet til å forstå hvordan landskapet har blitt formet gjennom millioner av år. Enten du besøker kysten, fjellet eller innlandet, kan du finne disse spennende naturformasjonene – og tenke på hvor mange tusen år det tok for dem å bli til.
🌍✨ Neste gang du ser en jettegryte, husk at du står ved et kunstverk skapt av vann og stein gjennom utallige år! ⏳🪨
Hvor finner man jettegryter i Norge?
Norge har mange imponerende jettegryter, blant annet:
Nissedal (Telemark) – En av Norges største samlinger av jettegryter.
Helvete (Innlandet) – Noen av de største jettegrytene i Nord-Europa.
Åkrafjorden (Vestland) – Spektakulære jettegryter i bratte fjellsider
Hvaler-skjærgården (Østfold) – Flere små og store jettegryter langs kysten.
Svanetangen
Svanetangen, et unikt naturområde kjent for sine imponerende jettegryter. Dette området byr på en spektakulær geologisk opplevelse, hvor naturens krefter gjennom tusenvis av år har skapt noen av de mest fascinerende formasjonene langs kysten.
🌊 Svanetangen ligger på sørvestsiden av Herføl, hvor svabergene møter havet og skaper en dramatisk kystlinje. Her finner du et stort antall jettegryter, som varierer i størrelse fra små fordypninger til store, naturlige bassenger. Noen er dype og runde, mens andre har uvanlige, vridde former – alt et resultat av istidens mektige krefter.
Svanetangen på Herføl er et sted hvor du virkelig kan føle på tidens gang og naturens utrolige skaperkraft. Området byr på en unik kombinasjon av geologi, historie og skjærgårdsidyll, og det er en opplevelse du sent vil glemme.
✨ Ta turen til Herføl og oppdag Svanetangens mystiske jettegryter – et av Hvalers vakreste naturfenomener! 🌊🪨
Praktisk informasjon for å besøke Svanetangen
📍 Beliggenhet: Svanetangen, sørvest på Herføl, Hvaler
⛴ Hvordan komme seg dit:
Ta ferge fra Skjærhalden til Herføl (sommer).
Gå eller sykle fra fergeleiet til Svanetangen (ca. 15–20 min). Bildet her viser siste del av fotturen før du ankommer Svanetangen. Du trenger bare å gå opp på “kammen” du ser i bildet, så er du framme på Svanetange
Dra med egen båt eller kajakk for å utforske området fra sjøsiden.
🎒 Turtips:
Bruk gode sko – svabergene kan være glatte.
Ta med badetøy om du vil prøve å bade i en jettegryte.
Nyt en piknik med utsikt over havet.
Hva Kan du Oppleve på Svanetangen?
🪨 Utforske jettegrytene – Gå langs svabergene og se hvordan de naturlige bassengene ligger spredt utover landskapet.
📸 Ta spektakulære bilder – Lyset, fjellet og havet gir en utrolig vakker bakgrunn.
🐚 Se på livet i vannet – Noen jettegryter fylles med sjøvann og fungerer som små tidevannsbassenger, hvor du kan finne tang, småfisk og skjell.
🌊 Bade i jettegrytene – Noen av de største er dype nok til å ta et forfriskende bad på varme sommerdager.
🚶♂️ Vandre og nyte naturen – Området byr på en fantastisk utsikt over Skagerrak og Hvaler-skjærgården.
“Tiden er oss”
“Det som er, er det som har vært.”
Les del 2 om Herføl
Badeplasser, flora, kart, ransportalternativer, Andholmen og Henry A. Larsen
Bildet er fotografert av Carina Husom