Bolærne fort har utgjort en sentral del i forsvaret av Oslofjorden. Fortet er et komplekst anlegg med bygningsrester og spor etter fortifikatoriske anlegg fra flere perioder, med rester etter den norske etableringen under første verdenskrig, oppbyggingen før annen verdenskrig, tysk virksomhet under verdenskrigen og norsk aktivitet i etterkrigstida. I tillegg finnes det rester etter opprinnelig sivil bebyggelse.

Mellom-Bolærne utgjør et verdifullt kulturlandskap og -miljø, med viktige elementer både fra den eldre historien før Forsvaret overtok øya, og minner fra annen verdenskrig. Spesielt Grevestuen har meget stor bevaringsverdi som et av de eldste kjente eksempler på sommerhus/jaktstuer ved sjøen. Bygningen er godt bevart og har både bygningshistorisk og kulturhistorisk interesse. Også småbrukene ved Jensesundet har bevaringsverdi som eksempel på skjærgårdsbebyggelse fra 1800-tallet. De har spesiell verdi fordi tilsvarende miljø mange steder er endret pga utbygging av bl.a. fritidsboliger.

Når det gjelder bygningene på Vestre Bolærne, anses disse ut fra vurdering av alder og miljøsammenheng å ha mindre antikvarisk interesse.

Fortets administrasjon og forlegning har vært lagt til Østre Bolærne. Øya har bygningssmasse fra ulike perioder, også eldre opprinnelig sivil bebyggelse. Grøndahls nordre våningshus er ett av de tidligste eksemplene av småhusbebyggelse på Vestfoldkysten. På slutten av 1800-tallet var bygningen sommerhus for familien Grøndahl, der blant andre Agathe Backer Grøndahl arbeidet med sine komposisjoner. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer, er hovedstrukturen bevart sammen med en del opprinnelige interiørdetaljer. Sammen med bygningens høye alder og relative sjeldenhet bidrar dette til at den har både bygningshistorisk og kulturhistorisk interesse.

Den øvrige bygningsmasse på Østre Bolærne må vurderes som mindre antikvarisk verdifull.

Bolærne fort utgjorde et komplett stridsanlegg, og har rester etter både norske og tyske fortifikasjoner. Denne dimensjonen er det viktig å ta vare på. Verneområdet omfatter derfor i tillegg til de ovenfor nevnte bygningene med alle spor etter militær virksomhet i landskapet på Østre- og Mellom-Bolærne, Skarvesete og Garnholmen. 

De tre kanontårnene fra 1972–73 på Østre Bolærne ble alle vurdert vernet av Riksantikvaren.Det ble til slutt den en av kanonene i 75 mm batteriet som ble vernet av Riksantikvaren og er inntakt som den var ved nedleggelsen. De andre to kanonene er gjort inoperative. Et av fortets ildledningsanlegg (Randi) er også vernet. Det er dette som i dag er åpent for publikum, via Tønsberg forsvarsforening sitt guidetilbud.

Det gamle opprinnelige tunellbatteriet som ble påbegynt i 1917 er tømt og desverre murt igjen. Dette batteriet inneholdt 4 stk 12,7 cm Reihnmetal kanoner. I dag er disse kun synlige ved løpet som stikker ut av betongen.

Alle andre mindre stillinger og anlegg er og tømt og støpt igjen. Ved sanering av to av 75 mm, ble tårnene satt på plass igjen, da Østre Bolærne har status som militært kulturlandskap